Article published In:
Pedagogical Linguistics: Online-First Articles

Lexical change is the only constant

Language change in Norwegian lower secondary school textbooks

ORCID logo | University of South-Eastern Norway
| Oslo Metropolitan University
| Oslo Metropolitan University
In this study, we look at how language change is presented in two commonly used textbooks for Norwegian lower secondary school. Through thematic content analysis, we look at how linguistic change is presented as opposed to purely synchronic descriptions, as well as how linguistic changes are exemplified. We also look at which language periods are emphasized and how they are discussed. Our findings show that the textbooks mostly discuss languages as static systems and underemphasize how and why languages change. The changes that are presented are overwhelmingly lexical, while phonological, morphological, and syntactic changes are rarely mentioned. The explanations for change provided by the textbooks are mostly external to the linguistic system, such as language contact and politics. Lastly, the descriptions of language tend to be graphocentric. We discuss how this might contribute to a static and normative view of language among students.
Keywords: language history, linguistic change, textbook analysis, Norwegian, language history didactics
Article outline
  • 1.Introduction
  • 2.Background and previous research
    • 2.1Norwegian language history
    • 2.2Present-day linguistic variation in Norway
    • 2.3The Norwegian school system
    • 2.4Language history in the curriculum
  • 3.Data and method
  • 4.Findings and discussion
    • 4.1How much emphasis is given to language history in the textbooks?
    • 4.2The synchronic and diachronic perspective
    • 4.3Lexical vs. other types of change
  • 5.Conclusion
  • Acknowledgements
  • References
Published online: 31 October 2024
DOI logo
https://doi.org/10.1075/pl.24003.vin
References (38)
References
Aa, L. I. (2021). Grammatikkdidaktikk på grammatikkfeltets grunn. Norsklæreren, 31, 65–81.Google Scholar
Aashamar, P. N., Bakken, J., and Brevik, L. M. (2021). Fri fra lærebokas tøyler. Om bruk av læreboka og andre tekster i norsk, engelsk og samfunnsfag på 9. Og 10. Trinn. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 105(3), 296–311. DOI logoGoogle Scholar
Akselberg, G. (2002). Evaluering av eigen dialekt og aktuelle faktorar i den dialektale sosialiseringsprosessen. Talemålsvariasjon og språkhaldningar hjå ungdom på Voss ved tusenårsskiftet. Målbryting 61, 5–11Google Scholar
Blichfeldt, K., Heggem, T. G. & Huseby, Å. (2020). Kontekst 8–10, 3. utgave, Basis. Oslo: Gyldendal.Google Scholar
Blikstad-Balas, M. & Roe, A. (2020). Hva foregår i norsktimene? Utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet. Oslo: Universitetsforlaget.Google Scholar
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in Psychology. 31. 77–101. DOI logoGoogle Scholar
Brøseth, H., & Nygård, M. (2023). Norwegian first-year student teachers’ knowledge of L1 grammar. L1-Educational Studies in Language and Literature, 23(1), 1–30. DOI logoGoogle Scholar
Denham, K. (2020). Positioning students as linguistic and social experts: Teaching grammar and linguistics in the United States. L1-Educational Studies in Language and Literature, 20(3), 1–16. DOI logoGoogle Scholar
Eiesland, E. A. & G. Fløgstad. (2023). The implementation of linguistics in Norwegian curricula and teacher education programmes. In Corr, A. & Pineda, A. (eds.) Theoretical Linguistics in the Pre-University Classroom. Proceedings of the British Academy. DOI logoGoogle Scholar
Eiesland, E. A. & S. Laake. (2023). Fra ordklassestafett til språkforskere: Norsklæreres refleksjoner om grammatikkundervisning. Ella 1(1). DOI logoGoogle Scholar
Enger, H.-O. & P. Conzett. (2016). Morfologi. In Sandøy, H. (Ed.). Norsk språkhistorie. Mønster (pp. 213–316). Oslo: Novus.Google Scholar
Faarlund, J. T. (2004). The Syntax of Old Norse. Oxford: Oxford University Press.Google Scholar
Haugen, O. E. (2018). Høgmellomalderen (1050–1350). In Nesse, A. (Ed.) Norsk språkhistorie. Tidslinjer (pp. 197–292). Oslo: Novus.Google Scholar
Hognestad, J. K. (2019). Språkemnene i norskfaget: fornyes de i fagfornyelsen?. In Blikstad-Balas, M. & K. R. Solbu (Eds.): Det (nye) nye norskfaget (pp. 83–96). Oslo: Fagbokforlaget.Google Scholar
Horn, H., Johnsrud, E. B., Nitteberg, P., Pettersen, R. S., Ommundsen, Å. M. & Ødegaard, H. (2020). Fabel 8. Norsk for ungdomstrinnet. Oslo: Aschehoug.Google Scholar
(2021a). Fabel 9. Norsk for ungdomstrinnet. Oslo: Aschehoug.Google Scholar
(2021b). Fabel 10. Norsk for ungdomstrinnet. Oslo: Aschehoug.Google Scholar
Hårstad, S. (2016). «[…] en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie» Språkhistorie som norskdidaktisk emne — et faghistorisk utsyn. Acta Didactica Norge, 10(3) DOI logoGoogle Scholar
Hårstad, S., Mæhlum, B. & van Ommeren, R. (2021). Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet. Oslo: Cappelen Damm.Google Scholar
Jahr, E. H. (1984). Talemålet i skolen: et studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). Oslo: Novus.Google Scholar
Lie, S. (2010). Standardtalemålet — fins det? Språklig Samling 11, 3–7.Google Scholar
Milroy, J. (1992). Linguistic Variation and Change. Oxford: Blackwell.Google Scholar
Mørck, E. (2018). Seinmellomalderen (1350–1536). In Nesse, A. (Ed.). Norsk språkhistorie. Tidslinjer (pp. 293–356). Oslo: Novus.Google Scholar
Nesse, A. (2013). Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen DammGoogle Scholar
(2018). Periodeinndeling, kildetilfang og språkhistoriske innfallsvinkler. In Nesse, A. (Ed.) Norsk språkhistorie. Tidslinjer (pp. 33–51). Oslo: Novus.Google Scholar
Nordstoga, S. (2022). Om Det nye norskfaget, Det (nye) nye norskfaget og norskfaget. Mest om norskdidaktikk, litt om skrivande folk i aust og vest. Norsklæraren, 31, 47–55.Google Scholar
Norwegian Directorate for Education and Training [Utdanningsdirektoratet] (2019). ‘Norwegian Subject Curriculum’. URL: [URL]
(2021). ‘Knowledge Base for Quality Criteria of Norwegian Teaching Materials’. URL: [URL]
Nygård, M., & Brøseth, H. (2021). Norwegian teacher students’ conceptions of grammar. Pedagogical Linguistics, 2(2), 129–152. DOI logoGoogle Scholar
Otnes, H. & Aamotsbakken, B. (2017). Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie (5th ed.). Oslo: Det norske samlaget.Google Scholar
Røyneland, U. (2017). Hva skal til for å høres ut som du hører til? Forestillinger om dialektale identiteter i det senmoderne Norge. In Östman, J.-O., C. Sandström, P. Gustavsson & L. Södergård (Eds.), Ideologi, identitet, intervention (pp. 91–107) Helsingfors: Helsingfors universitet.Google Scholar
Schulte, M. and Williams, H. (2018). Den eldste tiden (–700)”. In Nesse, A. (Ed.) Norsk språkhistorie. Tidslinjer. (pp. 51–118) Oslo: Novus.Google Scholar
Schulte, M. (2018). Vikingtiden (700–1050). In Nesse, A. (Ed.) Norsk språkhistorie. Tidslinjer (pp. 119–196). Oslo: Novus.Google Scholar
Sandøy, H. (2008). Språkendring. In Mæhlum, B., Akselberg, G., Røyneland, U., Sandøy, H. (Eds.) Språkmøte (pp. 195–220). Oslo: Cappelen DammGoogle Scholar
Simonsen, H. G. & Moen, I. (2004). On the distinction between Norwegian /∫/ and /ç/ from a phonetic perspective. Clinical Linguistics & Phonetics, 18(6–8), 605–620, DOI logoGoogle Scholar
Skjelbred, D., Askeland, N., Maagerø, E. & Aamotsbakken, B. (2017). Norsk lærebokhistorie. Allmueskolen — folkeskolen — grunnskolen 1739–2013. Oslo: Universitetsforlaget.Google Scholar
Stjernholm, K. (2021). Språkplanlegging på 1800-tallet. In Budal, I. B. (Ed.) Norsk språkhistorie for lærarar (pp. 102–128). Bergen: Fagbokforlaget.Google Scholar
Trudgill, P. (2018). ‘Norwegian as a normal language’ and other studies in Scandinavian linguistics. Studia Nordica 71. Oslo: Novus.Google Scholar