Cover not available
Part of
Stability and Divergence in Language Contact: Factors and Mechanisms
Edited by Kurt Braunmüller, Steffen Höder and Karoline Kühl
[Studies in Language Variation 16] 2014
► pp. 239–264

The Bergen dialect splits in two

| Universitetet i Bergen
| Universitetet i Bergen
| Københavns Universitet
An extensive sociolinguistic study in 1978 demonstrated a levelling of the high- and low-status varieties of the Bergen dialect, and the two centres of Fana and Bergen within this municipality showed the same linguistic tendencies. A parallel study of recordings from 2010 reveals that the sociolinguistic variation within each of the centres have continued decreasing, but the dialect in each of the two centres develops in different directions in essential features. This dialect split seems to be an effect of a corresponding long-lasting difference in social welfare between these two parts of the municipality. Various language attitudes have been studied without disclosing any obvious explanatory differences.
Published online: 26 November 2014
DOI logo
https://doi.org/10.1075/silv.16.11san
References (34)
Aarsæther, F. 1984. E syns alle folk snakka likt e! En studie av talemålsvariasjon i Ålesund bymål. Cand.philol thesis, University of Oslo, Oslo.Google Scholar
Aasen, K.N. 2011. Stavanger-dialekten 30 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. MA thesis, University of Bergen, Bergen.Google Scholar
Bergen kommune. 2011. Levekår og helse i Bergen. Bergen: Bergen kommune.Google Scholar
Birkeland, M. 2008. ”Dei e teite og dei e mær stril enn oss.” Ein komparativ analyse av talemål, haldningar og samfunnsforhold i nordhordlandskommunane. Meland og Radøy. MA thesis, University of Bergen, Bergen.Google Scholar
Dahl, M. 2002. Talemålsstrategier blant barn og unge i Sandefjord. MA thesis, University of Oslo, Oslo.Google Scholar
Doublet, M.-R. 2012. Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? En intern språkkrig mellom bergensvarietetene. MA thesis, University of Bergen, Bergen.Google Scholar
Fintoft, K. & Mjaavatn, P.E.1980. Språksosiologiske forhold i Trondheim bymål. Trondheim: Tapir.Google Scholar
Gabrielsen, F. 1983. Eg eller je? Oslo: Novus.Google Scholar
. 1991. Haugesund bymål. Bergen: Alvheim & Eide.Google Scholar
Gulbransen, P.P. 1975. Nye drag i Tønsbergs bymål. Cand.philol. thesis, University of Oslo, Oslo.Google Scholar
Helle, K. 1982. Bergen bys historie I. Bergen: Universitetsforlaget.Google Scholar
Johannessen. S.H. 1983. Om “skjendisar” og “chipsreiarar.” Bruken av sje-lyd og kje-lyd i bergensmålet. Talemål i Bergen 1/83: 5–28.Google Scholar
Kristiansen, T. 2009. The macro-level social meaning of late-modern Danish accents. In Acta Linguistica Hafniensia, 41, 167–192.Google Scholar
Labov, W. 1972. Sociolinguistic Patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.Google Scholar
Larsen, A.B. 1907. Kristiania bymål. Vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Cammermeyer.Google Scholar
Larsen, A.B. & G. Stoltz. 1911–12. Bergens bymål. Kristiania: Aschehoug.Google Scholar
Løken, A. 2001. “litt kjukkere språg da” – varietetsinndeling og intraindividuell variasjon med utgangspunkt i talemålet i Oslo. MA thesis, University of Oslo, Oslo.Google Scholar
Myking, J. 1983a. “Å ligge i evnen og sitte på kaffikjelen.” Parverb i bergensmålet: ligge/legge og sitte/sette. Talemål i Bergen 1/83: 29–42.Google Scholar
. 1983b. Adverba då og no i bergensmålet. Lingvistisk og sosiolingvistisk variasjon. Talemål i Bergen 2/83: 5–66.Google Scholar
. 1983c. Fem leksikalske variablar i bergensmåiet. Talemål i Bergen 2: 67–121.Google Scholar
. 1988. Grammatiske kv-ord som sosiolingvistisk variabel. Talemål i Bergen 4: 5–38.Google Scholar
Nesse, A. 1994. Kollektiv og individuell variasjon i bergensdialekten. Talemål i Bergen 5: 1–165.Google Scholar
. 2003. Slik ble vi bergensere. Hanseatene og bergensdialekten. Bergen: Sigma.Google Scholar
Nornes, M. 2011. Bergensk i Bergenhus – ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. MA thesis, University of Bergen, Bergen.Google Scholar
Pettersen, E. 1996. Ka e’ tiss. Bergensmålet gjennom tidene slik forfatterne har brukt det. Bergen: Alma Mater.Google Scholar
Revheim, I. 1997. Sosiolingvistisk variasjon i Sund kommune på Sotra. MA thesis, University of Bergen, Bergen.Google Scholar
Rød, H.M. 2014. Molde bymål. Ein kvantitativ korrelasjonsstudie i verkeleg tid. MA thesis, University of Bergen, Bergen.
Sandøy, H. 2013. Driving forces in language change − in the Norwegian perspective. In Experimental Studies of Changing Language Standards in Contemporary Europe, T. Kristiansen & S. Grondelaers (eds), 125–151. Oslo: Novus.Google Scholar
Stjernholm, K. 2013. Stedet velger ikke lenger deg, du velger et sted. Tre artikler om språk i Oslo. Ph.D. thesis, University of Oslo, Oslo.Google Scholar
Talebanken = a sociolinguistic data corpus, cf. Helge Sandøy: Talebanken ved LLE, UiB. Ei orientering. ([URL])
Ulland, H. 1983a. Bruken av den, han og ho om inanimata i talemålet i Bergen. Talemål i Bergen 1/83: 43–78.Google Scholar
. 1984a. Det bergenske ego. Om formene eg, e og jei i bergensk. Talemål i Bergen 1/84: 28–53.Google Scholar
. 1984b. Nokre personlege pronomen som sosiolingvistiske variablar i bergensk. Talemål i Bergen 1/84: 54–71.Google Scholar
Villanger, S. 2010. “Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år.” Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden. MA thesis, University of Bergen, Bergen.Google Scholar
Cited by (1)

Cited by one other publication

Bugge, Edit & Randi Neteland
2022. Simplification in 43 varieties of urban Norwegian. Journal of Historical Sociolinguistics 8:1 ► pp. 89 ff. DOI logo

This list is based on CrossRef data as of 24 july 2024. Please note that it may not be complete. Sources presented here have been supplied by the respective publishers. Any errors therein should be reported to them.