Article published in:
English in Nordic Universities: Ideologies and practices
Edited by Anna Kristina Hultgren, Frans Gregersen and Jacob Thøgersen
[Studies in World Language Problems 5] 2014
► pp. 5382
References
Airey, J.
(2009) Science, language and literacy. Case studies of learning in Swedish university physics. Acta Universitatis Upsaliensis: Uppsala Dissertations from the Faculty of Science and Technology. Retrieved November18, 2013, from http://​www​.diva​-portal​.org​/smash​/get​/diva2:173193​/FULLTEXT01​.pdf.Google Scholar
Ammon, U.
(Ed.) (2001) The dominance of English as a language of science. Effects on other languages and language communities. Berlin / New York: Mouton de Gruyter. CrossrefGoogle Scholar
Baldauf, R.
(2001) Speaking of science: The use by Australian university science staff of language skills. In U. Ammon (Ed.), The dominance of English as a language of science (pp. 139–166). Berlin / New York: Mouton de Gruyter.Google Scholar
Brandt, S. & Schwach, V.
(2005) Norsk, engelsk og tospråklighet i høyere utdanning. En pilotstudie om bruk av engelsk i fem fagtilbud ved fire læresteder [Norwegian, English and Bilingualism in Higher Education. A Pilot Study of the Use of English in Five Subject Areas at Four Higher Education Institutions]. Oslo: Nordic Institute for Studies in Innovation, Research and Education. Arbeidsnotat NIFU-STEP. 18/2002. Retrieved January14, 2012, from http://​www​.nifu​.no​/Norway​/Publications​/2005​/Arbeidsnotat​_18​-2005​.pdf.Google Scholar
Cooper, R.L.
(1989) Language planning and social change. Cambridge / New York: Cambridge University Press.Google Scholar
Fishman, J.
(1972) The relationship between micro- and macro-sociolinguistics in the study of who speaks what language to whom and when. In J.B. Pride & J. Holmes (Eds.), Sociolinguistics (pp. 15–32). Aylesbury: Bucks.Google Scholar
García, O.
(2009) Bilingual education in the 21st century: A global perspective. Malden, MA / Oxford: Wiley-Blackwell Pub.Google Scholar
Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning
[Do your duty, claim your right. Quality reform of higher education] (2001) Oslo: Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.Google Scholar
Haarmann, H.
(1990) Language planning in the light of a general theory of language: a methodological framework. International Journal of the Sociology of Language, 86(1), 103–126. CrossrefGoogle Scholar
Haberland, H.
(2005) Domains and domain loss. In B. Preisler, H. Haberland, S. Kjærbeck & K. Risager (Eds.), The consequences of mobility (pp. 227–237). Roskilde: Roskilde University, Department of Language and Culture.Google Scholar
Hagen, E.B. & Johansen, A.
(Eds.) (2006) Hva skal vi med vitenskap? 13 innlegg fra striden om tellekantene [What do we want from science? 13 contributions to the debate on bibliometrics]. Oslo: Universitetsforlaget.Google Scholar
Halvorsen, T. & Faye, R.
(2006) Evaluering av kvalitetsreformen. Delrapport 8. internasjonalisering [Evaluation of the Quality Reform. Part 8: Internationalisation]. Oslo: Norges forskningsråd / Rokkansenteret / NIFU-STEP.Google Scholar
Haugen, E.
(1959) Planning for a standard language in modern Norway. Anthropological Linguistics, 1 (3), 109–123.Google Scholar
(1966) Language conflict and language planning: The case of modern Norwegian. Cambridge: Howard University Press. CrossrefGoogle Scholar
(1997) Language Standardization. In N. Coupland & A. Jaworski (Eds.), Sociolinguistics. A Reader and Coursebook (pp. 341–352). Houndmills/New York: Palgrave.Google Scholar
Hellekjær, G.O.
(2009) Academic English reading proficiency at the university level: A Norwegian case study. Reading in a Foreign Language, 21(2), 198–222.Google Scholar
Hellekjær, G.O. & Westergaard, M.R.
(2003) An exploratory survey of content learning through English at Nordic universities. In C. van Leeuven & R. Wilkinson (Eds.), Multilingual approaches in university education. Challenges and practices (pp. 65–80). Nijmegen/Maastricht: Uitgeverij Valkhof Pers/Universitejt Maastricht.Google Scholar
Hoel, J.
(2006) Finn du ikkje ordet, er det ikkje sikkert språket har skulda! Språkrådet og arbeidet med terminologi og fagspråk – status og planar [If you cannot find the right word, it might not be the language’s fault. The Language Council and its work with terminology and specialist terms – status and plans]. Språknytt 2006(2), 1–3, 45.Google Scholar
Jahr, E.H., Haugland, K., Nesse, A., Salvanes, A.G.V., Sandøy, H., Særheim, I., Walløe, L, Glasser, R. & Kvåle, G.
(2006) Framlegg til ein språkpolitikk for universitet og høgskolar i Noreg. Frå ein komité nedsett av Universitets- og høgskolerådet [Proposed language policy for universities and colleges in Norway. By a committee appointed by The Norwegian Association of Higher Education Institutions]. Kristiansand / Bergen / Stavanger / Bodø / Oslo: Universitets- og høgskolerådet. Retrieved January1, 2013, from http://​www​.uhr​.no​/documents​/Framlegg​_til​_ein​_spr​_kpolitikk​_for​_UHsektoren​_1​.pdf.Google Scholar
Jónsson, S., Laurén, C., Myking, J. & Picht, H.
(2013) Parallellspråk og domene [Parallel languages and domains]. Oslo: Novus forlag.Google Scholar
Kaplan, R.B. & Baldauf, R.J.
(1997) Language planning: from practice to theory. Clevedon: Multilingual Matters.Google Scholar
Knudsen, A.H.
(2005) Norsk språkvitenskap på engelsk [Norwegian linguistics in English]. Forskerforum, 2005(6), 7.Google Scholar
Kristoffersen, G., Kristiansen, M. & Røyneland, U.
(2013) Landrapport Norge. Språkpolitiske grunnlagsdokumenter, internasjonalisering og parallellspråklighet i teori og praksis ved norske universitet og høgskoler, UIB, NHH, UIO. Retrieved September13, 2013, from http://​nordiskparallelsprogsnet​.blogs​.ku​.dk​/files​/2013​/04​/Landrapport​-Norge​_01​.04​.131​.pdf.Google Scholar
(2014) Landrapport Norge: Internasjonalisering og parallelspråklighet ved norske universitet og høyskoler [Country report Norway: Internationalization and parallel language use at Norwegian universities and colleges]. In F. Gregersen (Ed.), Hvor parallelt. Om parallelspråkighet på Nordens universitet [How parallel. On parallel language use at the universities in the Nordic countries], TemaNord 2014:535, (pp. 197–259). Copenhagen: Nordisk Ministerråd. Url: http://​www​.norden​.org​/da​/publikationer​/publikationer​/2014​-535.Google Scholar
Kvittingen, I. & E.H. Rekdal
(2008) Engelsk overtak [English dominance]. Forskerforum, 2008 (6), 12–17.Google Scholar
Linn, A.
(2010) Voices from above – voices from below. Who is talking and who is listening in Norwegian language politics? Current Issues in Language Planning, 11(2), 114–129. CrossrefGoogle Scholar
Ljosland, R.
(2004) Engelsk, selvfølgelig! Språklig sosialisering blant doktorgradsstipendiater [English, of course! Linguistic socialisation among PhD candidates]. In D.F. Simonsen (Ed.), Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin? [Language in the knowledge society. English – the new Latin of the elite?] (pp. 137–146). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Google Scholar
(2005) Norway’s misunderstanding of the Bologna Process: When internationalisation becomes Anglicisation. Conference paper, Bi- and multilingual universities: Challenges and future prospects . Helsinki University 1–3 September 2005. Retrieved January 14 2013, from http://​www​.palmenia​.helsinki​.fi​/congress​/bilingual2005​/presentations​/Ljosland​.pdf.
(2008) Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap: Om engelsk som akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst[Lingua Franca, prestige and imagined communities: On English as an academic language in Norway. A case study in its wider context]. PhD thesis, Department of Scandinavian Studies and Comparative Literature, Norwegian University of Science and Technology. Retrieved November11, 2013, from http://​www​.diva​-portal​.org​/smash​/get​/diva2:158732​/FULLTEXT01​.pdf.Google Scholar
Myking, J.
(2004) Terminologi i Noreg – historisk oversyn [Terminology in Norway – a historican overview]. In J. Hoel (Ed.), Hvem tar ansvaret for fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk i Norge [Who takes responsibility for specialist terminology? Report from a strategical conference on terminology and specialist registers in Norway]. (pp. 2–15).Oslo: Norsk språkråd.Google Scholar
(2010) Historisk sveip over norsk terminologiarbeid[Historical sketch of Norwegian terminology work]. Paper presented at Lanseringsmøtet for terminologitenesta.Oslo: Språkrådet. Retrieved September13, 2013, from http://​www​.sprakradet​.no​/upload​/Terminologi​/Myking​_220410​-1​.pdf.Google Scholar
Mål og meining: Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Stortingsmelding nr. 35 (2007–2008)
[Aim and purpose, language and meaning: A comprehensive Norwegian language policy] (2008) Oslo: Det kongelege kultur- og kyrkjedepartement. Retrieved November18, 2013, from http://​www​.regjeringen​.no​/pages​/2090873​/PDFS​/STM200720080035000DDDPDFS​.pdf.Google Scholar
Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi
[Norwegian at one hundred! Norwegian as a national language in the age of globalisation. A suggested strategy] (2005) Oslo: Språkrådet. Retrieved November18, 2013, from http://​www​.sprakradet​.no​/upload​/9832​/norsk​_i​_hundre​.pdf.Google Scholar
Rajani, N. & Jamieson, I.
(2005) Knowledge in the marketplace. The global commodification of teaching and learning in higher education. In M. Hellsten & P. Ninnes (Eds.), Internationalizing higher education. Critical explorations of pedagogy and policy (pp. 37–52). Dordrecht: Springer.Google Scholar
Readings, B.
(1996) The university in ruins. Cambridge, MA: Harvard University Press.Google Scholar
Schwach, V.
(2004) Norsk vitenskap – på språklig bortebane? Et pilotprosjekt om språkbruk blant fagsamfunnet av forskere i Norge[Norwegian science – linguistically playing away? A pilot project on language use in the Norwegian research community]. NIFU skriftserie 2004(9).Google Scholar
(2009) Masterprogrammer på engelsk i Norge. I bredde og nisjer [English-medium Master’s programmes in Norway. General and specialised]. Oslo: NIFU STEP report 36/2009. Retrieved January 16 2013, from http://​www​.nifu​.no​/Norway​/Publications​/2009​/NIFU%20STEP%20Rapport%2036​-2009​.pdf.Google Scholar
Schwach, V., Brandt, S.S. & Dalseng, C.F.
(2012) Det gikk på engelsk og norsk, engelsk og norsk. En undersøkelse av språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning [Using English and Norwegian. A study of language in course literature on the introductory level of higher education]. Oslo, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 7/2012.Google Scholar
Simonsen, D.F.
(2002) Å velge bort norsk. Om begrepene ‘domene’ og ‘domenetap’ anvendt på skandinaviske land [Discarding Norwegian. On the terms ‘domain’ and ‘domain loss’ applied to Scandinavian countries]. Norsklæreren, 2002(2), 5–17.Google Scholar
(Ed.) (2004) Språk i kunnskapssamfunnet. English – elinenes nye latin? [Language in the knowledge society. English – the new Latin of the elite?]. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.Google Scholar
(2005) Bundles of linguistic interaction types. Some notes on academic language use and language policy. Conference paper: Bi- and multilingual universities. Challenges and future prospects . University of Helsinki. Retrieved March15, 2008, from http://​www​.palmenia​.helsinki​.fi​/congress​/bilingual2005​/presentations​/simonsen​.pdf.
Språkrådet (
2006). Oppfølginga av Norsk i hundre! [The following up of Norwegian at one hundred!]. Språknytt, 2006(2), 46–48.Google Scholar
2012) Språkstatus 2012. Språkpolitisk tilstandsrapport frå Språkrådet [Linguistic status 2012. A report on the state of language policies from the Language Council]. Oslo: Språkrådet. Retreived September9, 2013, from http://​www​.sprakradet​.no​/upload​/Spr%C3%A5kstatus​/Spr%C3%A5kstatus%202012​.pdf.Google Scholar
Swann, J., Deumert, A., Lillis, T. & Mesthrie, R.
(2004) A Dictionary of Sociolinguistics. Tuscaloosa: University of Alabama Press.Google Scholar
Universitets- og høgskolerådet (
2004). Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR. Retreived April19, 2005, from http://​www​.uhr​.no​/utvalg​/forskning​/vitenskapeligpublisering​/DokumentasjonavvitpubliseringSluttrapport121104​.htm.Google Scholar
Utdannings- og forskningsdepartementet (
2002) Odelstingsproposisjon nr. 40 2001–2002: Om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 15. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II). Retrieved February22, 2008, from http://​www​.regjeringen​.no​/Rpub​/OTP​/20012002​/040​/PDFA​/OTP200120020040000DDDPDFA​.pdf.Google Scholar
Vilje til forskning. Stortingsmelding 20 2004–2005
. (2005) Oslo: Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement. Retrieved June5th 2008, from http://​www​.regjeringen​.no​/Rpub​/STM​/20042005​/020​/PDFS​/STM200420050020000DDDPDFS​.pdfGoogle Scholar
Ystenes, M.
(2004) Norsk vitenskapsspråk = femi treski? [Norwegian as a language of science = feminine wooden skis?]. In D.F. Simonsen (Ed.), Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitens nye latin? [Language in the knowledge society. English – the new Latin of the elite?] (pp. 70–75).Oslo: Gyldendal akademisk forlagGoogle Scholar